Vedtekter for Stiftelsen Wøyen
Historien til ”Stiftelsen Wøyen” starter med at pastor Søren Kristian Henrik Egede Nissen Severus i 1896 opprettet en stiftelse for midler som han samlet inn fra en rekke private givere. Han ga denne stiftelsen navnet ”Barnehjemmene Aug. Herm. Francke og Dr. Barnardo”. Et av de barnehjemmene som ble etablert for slike innsamlede midler holdt til på Wøyen gård ved Sandvika i Bærum. I 1938 ble dette barnehjemmet skilt ut som en egen enhet: ”Stiftelsen Wøyen guttehjem”. Denne stiftelsen drev guttehjemmet til det ble nedlagt i 1956. Etter hvert som det ble klart at denne stiftelsen ikke kom til å drive noe nytt barnehjem, ble stiftelsen omdannet 1. januar 1975 til den nåværende ”Stiftelsen Wøyen”. Det var utbyttet fra salget av Wøyen gård som utgjorde stiftelsens kapital.
Stiftelsen Wøyen har siden støttet ulike barnevernformål, blant disse opprettelse og drift av utviklingssentre for barnevern i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det vises til Gerd Hagen: (En beretning om Stiftelsen Wøyen – utgitt 2006) for detaljer om stiftelsens historie.
Stiftelsen og dens forgjengere har alltid hatt nær kontakt med fagdepartementet for barnevernspørsmål, tidligere Sosialdepartementet, nå Barne- og likestillingsdepartementet. Vedtektene har vært godkjent av departementet, og departementet har også oppnevnt styremedlemmene etter forslag fra styret.
I forhold til stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59 må Stiftelsen Wøyen anses som en alminnelig stiftelse hvis kapital stammer fra innsamlede midler fra et stort antall private bidragsytere. Stiftelsens styre bærer ansvaret for at kapitalavkastningen fortsatt benyttes til barnevernformål. Stiftelsen er i denne henseende underlagt offentlig kontroll fra departementet gjennom dets godkjenning av styremedlemmer og vedtektsendringer, og fra Stiftelsestilsynet gjennom dets overordnede kontrolloppgaver i henhold til stiftelsesloven.
Vedtekter
Vedtekter av 2. desember 2002, sist endret 1.02.2006.
§ 1. Om stiftelsen og dens formål
Stiftelsen Wøyen er en alminnelig stiftelse som ble opprettet 1. januar 1975.
Stiftelsens formål er å støtte tiltak til beste for barn og unge ved at:
- Stiftelsen utdeler midler til formål eller tiltak som utfyller eller styrker det arbeid som offentlige myndigheter eller ideelle organisasjoner utfører i henhold til barnevernlovgivingen.
- Stiftelsen utdeler midler til handlingsrelevant forsknings- og utviklingsvirksomhet innenfor barnevernets arbeidsoppgaver og praksisfelt. Stiftelsen prioriterer virksomhet som fører til, eller drives i sammenheng med, kunnskapsformidling og rådgiving til personell, institusjoner og organer som arbeider i barnevernet i Norge.
§ 2. Grunnkapital og egenkapital
- Stiftelsens egenkapital består av en grunnkapital, et reguleringsfond og et disposisjonsfond.
- Grunnkapitalen er kr. 75 000 000.
- Regnskapsårets overskudd etter fradrag av driftskostnader fordeles slik på reguleringsfond og disposisjonsfond:
- For å opprettholde grunnkapitalens realverdi økes reguleringsfondet med et beløp som er lik summen av grunnkapitalen og reguleringsfondet ved forrige årsskifte multiplisert med konsumprisindeksens prosentuelle økning i de foregående 12 måneder.
Dersom overskuddet er mindre enn dette beregnede beløp, overføres differansen fra disposisjonsfondet til reguleringsfondet.
- Den resterende del av overskuddet tillegges disposisjonsfondet og/eller nyttes til utdelinger.
- Styret kan trekke på disposisjonsfondet når det bevilger midler.
- Dersom det trekkes på reguleringsfondet skal departementet (jfr. § 3) informeres om dette.
§ 3. Styret
Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer som oppnevnes av fagdepartementet[1] for barnevernsaker for 4 år. Det kan oppnevnes personlige varamedlemmer. Styret har innstillingsrett.
Gjenoppnevning kan finne sted. Den som har fylt 70 år, kan ikke oppnevnes eller gjenoppnevnes som medlem eller varamedlem.
Departementet utpeker etter forslag fra styret hvem som skal være leder og nestleder for 2 år om gangen.
Styrets leder eller særskilt utpekt styremedlem og stiftelsens forretningsfører innehar fellesprokura. To i fellesskap av disse tre tegner per prokura.
[1] Barne- og likestillingsdepartementet
§ 4. Styrets møter
Sakspapirer til ordinært styremøte bør sendes ut i god tid, slik at de kommer frem til styremedlemmene senest en uke før møtet.
Styret er beslutningsdyktig når minst 4 av dets medlemmer eller varamedlemmer, blant disse leder eller nestleder, er til stede. For gyldig vedtak kreves at minst 3 medlemmer stemmer for vedtaket. Over styrets forhandlinger føres møtebok.
Om styrets saksbehandling vises for øvrig til stiftelsesloven §§ 31-33.
§ 5. Forretningsfører, revisjon m.m.
Styret ansetter forretningsfører. Det inngås skriftlig kontrakt med forretningsfører. Instruks for forretningsfører inngår i kontrakten. Forretningsføreren fratrer ved utløpet av det år vedkommende fyller 70 år.
Forretningsfører fremlegger økonomisk oversikt på alle ordinære styremøter.
Revidert årsregnskap med kommentarer skal senest innen utgangen av mars fremlegges for styret.
Revisjon foretas av statsautorisert revisor. Styret velger revisor.
§ 5. Forvaltning av stiftelsen.
Styret forvalter stiftelsens midler i samsvar med de regler som gjelder for alminnelige stiftelser.
Godtgjørelse til styret, forretningsfører og revisor skal stå i rimelig forhold til ansvar og ar-beidsmengde.
§ 6. Endring av vedtektene
Styret kan foreslå endringer når minst 4/5 av styremedlemmene i et fulltallig styremøte slutter seg til dette. Forslaget sendes departementet (jfr. § 3) som fatter beslutning om endring.
Vedlegg til vedtekter for Stiftelsen Wøyen.
Utdrag fra lov om stiftelser (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59:
§ 31. Styrets saksbehandling
Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker. Styremøter og annen styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Styret skal behandle saker i møte, hvis ikke styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller varalederen, velger styret en leder for styrebehandlingen. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, hvis ikke noe annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Styremedlem eller daglig leder som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen.
§ 32. Vedtaksførhet
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem for ham eller henne, skal varamedlemmet innkalles.
§ 33. Flertallskrav
En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behand-lingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.
Ved valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for.
I vedtektene kan det fastsettes strengere stemmeregler enn det som følger av denne para-grafen og gis avvikende regler om følgen av stemmelikhet.